Brev till föreningen
Til Foreningen Forbonden i Kløvsjø.
Tusen takk for hyggelig invitasjon. Det er ikke til å forstå at det er 40 år siden vi tok imot de første Forbøndene på Røros.
Jeg har etter lang tids fundering, og innhenting av gode råd kommet til at jeg desverre ikke kan delta på jubileumsarrangementet, og grunnen er følgende:
I våres ble det oppdaget at jeg har feil på en hjerteklaff. I sommer var jeg til utredning på Universitetssykehuset. Det ble besluttet at jeg må skifte hjerteklaff. Dette skal utføres om ikke lang tid. Jeg ønsker derfor ikke å utsette meg for risiko for sykdom, les: covid 19, som kan føre til at operasjonen må utsettes. Jeg blir derfor hjemme.
Om jeg hadde vært til stede, så ville jeg sagt følgende til forsamlingen:
Etter 40 å er det mye som har gått i glemmeboken, men noe husker jeg.
Jeg husker godt mitt første møte med Jøns og Olle på mitt kontor på Røros. De presenterte noen vidløftige planer om å kjøre med hest flere dager for å ankomme Røros på åpningsdagen 17. februar 1981.
Vi var ikke ukjente med hestetransport på Røros i moderne tid. En gruppe på ca 10 ekvipasjer kjørte ”kanefart” turer vinterstid med hest og slede med turister som bodde på hotellene. Det eksisterte derfor allerede et hestemiljø, og disse hadde jo dessuten stallplasser, og var et dagligdags syn i Røros gater vinterstid.
Det er riktig som det står skrevet i ”Forbønder før och nu” at Rørosmartnan kort tid før dette var nær ved å dø ut på grunn av manglende deltakelse og entusiasme. Vi hadde startet en prosess for å få nytt liv i Martnan. Fra å være en ren handelsmartna, skulle det utvikles til et handels- og kulturarrangement.
For å gjøre en lang historie kort, var Forbøndenes initiativ en gavepakke i den visjonen vi hadde for martnan.
Men ikke alle forstod det til å begynne med, og det var nok en del skepsis til Forbøndenes planer. Et av de store spørsmålene var mangel på stallplasser. Jeg husker en opphetet diskusjon med ansatte høyt oppe i kommuneadministrasjonen, som jeg avsluttet med å si følgende: Om vi ikke har stallplasser, så skal vi bygge dem.
Som dere sikkert kjenner til så måtte vi leie inn dyretransportvogner fra Norges Statsbaner til den første forbondesferden.
Takker være Jøns og de andre Forbøndene utrettelige innsats ble den første reisen en stor suksess, og resten er historie.
Jeg husker en episode fra den første innkjøringen til åpningssermonien. Forbændenehadde valgt en innkjøringstrase mellom Smeltehytta og Hitterelva. Der hadde det bygd seg opp en snøfonn, så hele traseen lutet kraftig ned mot felva. Der kom sleden med landshøvdingen. Jeg holdt pusten, for meg så det ut som hele sleden med landshøvdingen var i ferd med å velte ut i elva, og jeg tror det var en stor innsats fra kusken som avverget dette.
Rørosingene, og kanskje spesielt hestefolket på Røros stilte etterhvert opp, og ble viktige samarbeidspartnere for Martnaskomiteen og Forbøndene, og noe skjedde på Røros.
Bybebyggelsen på Røros er en merkelig blanding av bondegård og bybebyggelse. Om vinteren hadde alle dyr kvarter i Røros by. I bakgårene var det derfor ulike byggninger som hører til en bondegård med staller, fjøe, høyloft med mer. Bar at i årenes løp hadde mye av dette forfalt, eller var fylt opp med søppel.
Men så tenkte Rørosingene at siden vi får Forbønder på besøk må vi ruste opp staller og bakgårder. Gjennom årene ble det gjort en stor innsats, og i dag er det masse liv i bakgårdene, og plass til både folk og dyr. Dette hadde ikke skjedd om ikke Forbøndene hadde kommet på besøk.
Det er sagt og skrevet mye om Forbøndenes betydning for Rørosmartnan. I dag er innkjøring til åpningssermonien på Malmplassen 3. tirsdag i Februar en av Martnans hovedattraksjoner, og Forbøndene er med på å prege hele Rørosmartan på en måte man bare kunne drømme om.
Nå er det satt tak på hvor mange ekvipasjen man kan ta imot på åpningssermonien, det sier mye om hvilken utvikling det har vært i mange norske hestemiljøer.
Selv bor jeg i Stange ved Hamar, og har kontakt med Hedmarken Lasskjørerlag, som blant annet starter fa Atlungstad Brenneri.
På vegne av Rørosingen tar jeg meg den frihet å si takk for den store gaven dere har gitt os, og lykke til med fremtidens Forbondesreiser.
Vennlig hilsen
Bjørn Johnsen
Tidl. turistsjef
Klicka på länken nedan för att se fler bilder från jubileumshelgen!